Strategi Norsk Kulturhusnettverk 2017

Strategi Og Tiltak: Handlingsplan 2017

NKNs strategi vektlegger at medlemsorganisasjonen skal bidra til:
» NKN rådgivning og informasjon (eksternt)
» NKN medlemsservice, tjenester og medlemsfordeler (internt)
» NKN kulturpolitisk (eksternt)

NKN Rådgivning OG INFORMASJON (EKSTERNT)

NKNs oppgave å synliggjøre kulturhusenes rolle som arrangør og arena nasjonalt.
NKN representerer kulturhusene i forhold til offentlige myndigheter, media etc. NKN informerer og
gir råd i spørsmål som gjelder medlemmer i NKN, og norske kulturhus på et nasjonalt nivå.

NKN skal også aktivt initiere samarbeid med organisasjoner og aktører som kan bidra til å styrke medlemmenes daglige virke, og aktivt søke å delte i debatter, paneler og meningsutvekslinger for å fronte NKNs synspunkter.

Rådgivning
» Brukere av tjenesten er i hovedsak (kultur)politikere, ansatte i kommuner og fylker, nasjonale/regionale kulturorganisasjoner, forskere og studenter ved universitet og høyskoler
samt media.
» I 2016 har rådgivning i all hovedsak dreiet seg om nasjonal statistikk for kulturhusene og NKNs standpunkt ang. moms på musikk og scenekunst.
» NKN mottar også svært mange henvendelser fra artister og management direkte, og disse dirigeres til de enkelte kulturhus. Artistformidling er ikke definert som oppgave for medlemsorganisasjonen.

Aktivt talerør og høringsinstans
» Nettsiden www.kulturhus.no , samt facebooksiden Norsk Kulturhusnettverk benyttes som plattform for informasjon om NKN.
» NKN skal søke synlighet og delta i relevante debatter, paneler o.l. på konferanser, relevante møteplasser etc.
» NKN skal synliggjøre medlemmenes interesser gjennom gjennom aktivt arbeid opp mot media, arrangørbransjen og politikere. (Se NKN Kulturpolitisk).

NKN MEDLEMSFORDELER og TJENESTER

NKN skal tilby et bredt spekter av medlemsfordeler og tjenester som oppdaterer, engasjerer
og informerer medlemmene.

NKN-medlemsservice
» Medlemsservice og rådgivning på e-post, telefon og i NKNs lukkede grupper på sosiale
medier (Rådgiving og veiledning i alt fra søknadsutforming til TONO-rapportering).
» I tillegg til daglig medlemsservice har en permanent administrasjon muliggjort kollektive
avtaler med for eksempel TONO. Avtaler som dette forutsetter at all rapportering/
oppfølging mm går via NKN sentralt.
» 7 – 10 nyhetsbrev årlig med faglig oppdatering, tilbud og generell informasjon.
» Arrangørfaglig informasjon og oppdateringer på feltet
» Informasjon om- og tilgang på egne støtterordninger (Kulturspirer)
» Administrasjonen holder medlemslister og adresselister oppdatert.
» Gunstige avtaler med leverandører innenfor ulike segmenter som hotell, billettleverandører, profileringsartikler etc. som medlemmene står fritt til å benytte seg av.

NKN-verktøykasse
Som medlemsorganisasjon ønsker NKN å bidra til både kompetanseheving, samt å tilby medlemmene konkrete verktøy som bistår kulturhusene i sitt daglige arbeid. Dette er avtaler som er tilrettelagt for av NKN sentralt, og medlemmene står fritt til å benytte seg av tjenestene. Følgende «verktøy» inngår i NKNs medlemskap.

NKN-medieovervåkning/analyse-program: Alle medlemmer får gratis tilgang til mediesøk, dette administreres via NKN.
NKN-standardmaler: Et omfattende juridisk kompetansehevingsprosjekt ble igangsatt i 2016. «Kontraktsprosjektet» ferdigstilles i 2017 og er et tilbud til alle medlemmer. NKN utarbeider ett sett med standardkontrakter, standardvilkår samt en egen veileder for dokumentene som gjelder for medlemmer av NKN. Arbeidet gjøres av NKNs kontraktsutvalg og daglig leder i NKN, med bistand fra advokatfirmaet Bing Hodneland. Andreas Gilhuus er leder for NKNs kontraktsutvalg.

NKN-nettverket
Koblinger mot andre aktører i feltet, nasjonalt og internasjonalt, med tanke på kunnskapsdeling og samarbeid. Dette er en svært viktig arena for kulturhuslederene. NKN skal bidra til å danne nettverk og møteplasser for ulike fagområder innen kulturhusdrift gjennom samarbeid med kulturinstitusjoner og medlemsorganisasjoner/interesseorganisasjoner/fagmiljøer som Riksteatret, Marked for Musikk, by:Larm, Folkelarm, Balansekunst, arrangør-kolleger som NKA, Norsk festivaler, etc. Møteplassene er både fysiske, i form at fagkonferanser og seminarer, men NKN har også opprettet et «lavterskel- tiltak» med en lukket side på sosiale medier, der kulturhuslederne fra alle de 123 medlemshusene daglig kan utveksle informasjon, stille spørsmål etc. NKN benytter denne siden for uformell oppdateringer fra sekretariatet.

NKN-fagkonferanser
NKN arrangerer to årlige konferanser for medlemmene. Her får nettverkets medlemmer anledning til både dyptgående faglig påfyll, utveksling av fagkompetanse med kolleger fra hele landet og møte med leverandører.

NKN-kursvirksomhet/seminarer
NKN vil også styrke kursvirksomhet for medlemmene utenom fagsamlinger. Her ser NKN verdien av et tett samarbeid med andre nasjonale aktører, og ønsker ikke å benytte midler til overlappende aktiviteter (med for eksempel NKA), men forsterke de gode samarbeidet som i dag eksisterer mellom de nasjonale arrangørorganisasjonene.

NKN-kartlegging og statistikk
I samarbeid med flere av medlemsorganisasjonene for helårs-arrangører deltar NKN i en større kartlegging av arrangørfeltet fra 2017. Målet er å utforme en rapport «Arrangør i tall», som kan si noe om arrangørenes rolle, både kulturpolitisk og næringspolitisk. I tillegg vil kartleggingen kunne danne grunnlag for en «Kulturhus i tall», en nasjonal kartlegging av kulturhusenes rolle som arrangør og kompetansearena. Alle tjenester og medlemsfordeler er inkludert i medlemskontingenten.

NKN KULTURPOLITISK

NKN arbeider politisk for bedre rammevilkår for norske kulturhus. I 2017 vil følgende saker være prioriterte områder:
» Lokal talentutvikling gjennom Kulturspirer-programmet
» Utfordringer i dagens regelverk knyttet til merverdiavgift (konkurransebegrensningsregelen)
» Reduksjon i tilskuddet til regionale kulturbygg
» Statistikk versus myter: Bruk av norske kulturhus

UNGE TALENTER UTVIKLES LOKALT

Bakgrunn
Norsk Kulturhusnettverk ble tildelt 6,25 mill. kr av Norsk Tippings spilleoverskudd for 2014 til pilotprosjekt om lokal og regional kultursatsing. Midlene er benyttet i perioden 2015-2016.

» Kulturspirer skal møte de utfordringer og behov kulturhusene har for å styrke sin arrangørkompetanse og egenproduksjon.
» Kulturspirer skal styrke kompetansen hos (unge) amatører lokalt.
» Kulturspirer skal bidra til økt andel egenproduserte kulturarrangementer på de respektive kulturhus, i samarbeid med lokale krefter (kulturliv, næringsliv, lag/foreninger).

NKN har regelmessig orientert Kulturdepartementet om Kulturspirer-programmets fremdrift, blant annet gjennom møter og formell midtveis- og sluttrapportering for 2016. Flere av prosjektene ble presentert for statssekretær Bård Folke Fredriksen på NKNs fagkonferanse vår 2017. Søknad for Kulturspirer 2017 og 2018 er oversendt Kulturdepartementet i henhold til gjeldene frister og kriterier. Avgjørelse om tildeling for 2017 vil foreligge i etterkant av Norsk Tippings generalforsamling 2017, der spilleoverskuddet for 2016 fordeles.

Norsk kulturhusnettverk mener

Det er av avgjørende betydning at Kulturspirer fortsetter også etter den første pilotperioden. Det finnes ikke andre støtteordninger i dag som ivaretar talentutviklingsprosjekter lokalt. Norsk Kulturråd presiserer blant annet at etableringen av Talent Norge og Kulturspirer «forsvarer tanken om at tradisjonell talentutvikling innen kunst og kulturfag har en annen forvaltningsmessig plassering enn i Kulturfondet». Uten Kulturspirer vil det ikke være støttemidler til denne typen lokale talentsatsninger. Resonnementet under er presentert av kulturminister Linda Hofstad Helleland, i en kronikken «Underskogen av talenter». Det oppsummerer svært presist hvorfor
Kulturspirer er et nødvendig lokalt bindeledd mellom breddesatsninger, Kulturskolen og programmer som Talent Norge. «Talentsatsing innenfor kunstartene må få frem talentene fra starten og til man er etablert på høyt nivå. Kunstnere har mange av de samme utfordringene som
idrettsutøvere. Talent betyr en del, men det er hardt systematisk arbeid over flere år som avgjør om man lykkes med å slå gjennom. Kulturskolene og det frivillige kulturlivet representerer breddesatsingen. Vi har en målsetting om å løfte kunstnere til en ny divisjon og utvikle flere talenter på internasjonalt nivå. Talent Norge skal være spydspissen i denne satsingen. Regional talentsatsing der barn og unge bor er viktig. Her er må vi bygge på eksisterende klynger og kunnskapsmiljøer. Kulturdepartementet har (...) bevilget midler til «Kulturspirer» som er et nyskapende talentutviklingsprosjekt. Tanken er å benytte kulturhusene rundt om i landet vårt som base for å øke arrangørkompetansen lokalt og utvikle lokale talenter.»

LAVMOMS PÅ MUSIKK OG SCENEKUNST

BAKGRUNN
Våren 2016 publiserte Europakommisjonen en veileder om vilkårene for statsstøtte. Kulturhusenes rett til momskompensasjon er direkte knyttet til denne. Europakommisjonen slår fast at kulturelle aktiviteter hvor brukerbetalingen kun utgjør en liten andel av de reelle kostnadene (Fraction of the true costs) ikke skal regnes som økonomisk aktivitet. EU kommisjonens veileder ga derfor grunn til å forvente at ikke-momsbelagte konsertarrangementer i kulturhusene heller ikke skulle regnes som økonomisk aktivitet. Skattedirektoratet (SKD) ser imidlertid bort fra Europakommisjonens veileder og har i stedet innført følgende to prinsipp:

» Konserter med lokale og regionale artister vil være kompensasjonsberettiget, mens konserter med utøvere som opererer på et nasjonalt eller internasjonalt nivå skal regnes som økonomisk aktivitet. Dette gjelder selv om billettinntektene bare utgjør «Fraction of the true costs».
» Ikke-bruken, det vil si de av årets timer hvor det ikke er i aktivitet kulturhuset, regnes ikke lenger som kompensasjonsberettiget egenbruk, men fordeles. I praksis er det nå lagt et tak på utvikling av kulturhusenes egenproduksjon. Etter hvert som aktiviteten i kulturhusene utvikler seg,
risikerer eierne nye tilbakebetalingskrav. I Stavanger har programutviklingen fra 2013 til 2016 ført til at en må forvente en ytterligere reduksjon i momskompensasjonen på flere millioner.

Norsk kulturhusnettverk mener

Nytt skattesystem har ikke ryddet opp i den momsproblematikken og forvirringen som har skapt stor usikkerhet for alle Norges kulturhus etter at Stavanger konserthus og Kilden i Kristiansand i 2012 fikk et skattekrav på nærmere 500 millioner. Den nye lovgivingen gir kulturhusene rett til momskompensasjon, men setter samtidig en stopper for kunstneriske utviklingen av aktive, egenproduserende kulturhus. 

NKN har markert seg som en tydelig stemme nasjonalt som allerede fra 2015 har tatt til orde for en innføring av lavmoms på musikk og scenekunst.

I 2016 har NKN fått god synlighet for organisasjonens standpunkt, gjennom en rekke medieoppslag.

NKN har brukt høsten 2016 til å informere medlemmene om konsekvensene av de nye skattereglene, gjennom direkte rådgivning, utarbeidelse av «moms-pakker» (informasjonspakker) som er delt med medlemmene og ved særskilt fokus på tema under høstens fagkonferanse.

NKN fikk høsten 2016 utarbeidet et notat fra PWC Stavanger, som konkluderer med at dagens regelverk bør endres. Rapporten konkludere med at det bør innføres avgiftsplikt med redusert sats 10 % for omsetning av billetter til musikk og scenekunst.

Grunnlaget er lagt internt i NKN, men innføring av lavmoms på musikk og scenekunst er et langsiktig politisk arbeid, der NKN ikke kan spille en rolle alene.

Samarbeid med en samlet bransje er helt sentralt og avgjørende for en videre fremdrift, og en politisk lovendring vil ikke komme dersom ikke en samlet bransje fremmer dette. Kulturpolitisk vil dette være en av de mest sentrale sakene for NKN i 2017 og 2018.

NKN deltar nå i sonderingene og det felles arbeidet bransjeorganisasjonene gjør for å kartlegge hvordan innføring av lavmoms vil slå ut for hele næringen. Det er pr. i dag ikke realistisk at et felles politisk arbeid vil kunne skje før mot slutten av 2017. Målet er å samle seg om et felles notat til Finansdepartementet (dersom bransjen enes om dette) høst 2017, og oppfordre departementet til å utrede.

NKN har opprettet et utvalg til å bistå daglig leder i den videre prosessen. Leder for dette utvalget er Per Harald Nilsson, Stavanger konserthus.

ØKNING i tilskuddet til regionale kulturbygg

Bakgrunn
Norsk Kulturhusnettverk er bekymret for reduksjonen i tilskuddet til regionale kulturbygg. Siden 2015 har tilskuddet blitt redusert fra 135 millioner til 47 millioner for 2017.

Dette er kutt som ikke kun rammer nybygg, ombygging og modernisering av kulturhus og flerbrukslokaler. Dette rammer brukerne i hele det frivillige og profesjonelle kulturlivet. I regjeringens budsjett for 2017 ble det ikke gitt begrunnelser for kuttet, samtidig er idrettsanlegg i kommunene tilgodesett 1 197 299 000 i samme budsjett.

Norsk kulturhusnettverk mener Kuttene bidrar til en skjevfordeling der idrettsanlegg får bevilget 26 ganger mer (1,2 milliarder) enn lokale kulturanlegg/kulturbygg (47 millioner).

Kuttene til kulturbygg bør revurderes, samtidig må regelen som i dag favorisere idrettsanlegg (garantisum) også utvides til å omfatte kulturbygg, for å hindre en udemokratisk utvikling som går utover både det profesjonelle og frivillige kulturlivet. Flere aktører tar nå til orde for å sette fokus
på denne saken, og NKN vil støtte opp om initiativet.

NKN-Kartlegging og statistikk

Bakgrunn
I samarbeid med flere av medlemsorganisasjonene for helårs-arrangører deltar NKN i en større kartlegging av arrangørfeltet fra 2017. Målet er å kunne utforme en rapport noe tilsvarende «Musikk i tall», en «Arrangør i tall».

Intensjonen er at statistikk og analyser kan si noe om arrangørenes rolle, både kulturpolitisk og næringspolitisk. På lengre sikt vil kartleggingen kunne danne grunnlag for en egen «Kulturhus i tall», en nasjonal kartlegging av kulturhusenes rolle som arrangør og kompetansearena.

Norsk kulturhusnettverk mener

Forestillingen om «tomme kulturhus» er en seiglivet myte som det er NKN og medlemmenes oppgave å tilbakevise. Et kulturhus er mer enn arrangementene som står på trykk i programmet, og bruken av huset må synliggjøres både av det enkelte hus lokalt, og av NKN på et nasjonalt nivå.

NKN ønsker å arbeide parallelt med både en egen rapport, med arbeidstittel «Kulturhus i tall» og samarbeidsprosjektet som har hele arrangør-feltet som fokus.

NKN har opprettet et utvalg til å bistå daglig leder i den videre prosessen. Leder for dette utvalget er Øystein Simonsen, Tysværtunet Kulturhus.

ENGASJER DEG!

Medlemmer som aktivt ønsker å engasjere seg og bidra i saksområdene over oppfordres til å kontakte styre eller administrasjon, for deltagelse i ett av NKNs arbeidsutvalg. Arbeidet i utvalgene
er ikke honorert, og utvalgene opprettes av styret ved behov og/eller etter anmodning fra administrasjonen. Som medlem i NKN kan hvert enkelt medlemshus være med å påvirke hvilke saker organisasjonen skal prioritere. Saker som ønskes fremmet på årsmøte må meddeles styret eller administrasjonen senest 1 måned i forkant av landsmøtet, i henhold til vedtektene.

Løpende innspill, konstruktiv kritikk, engasjement og initiativ mottas med glede av styret og administrasjon på nina@kulturhus.no

NKN: HVA GJØR VI?

Norsk Kulturhusnettverk (NKN) ble stiftet i 1997.

Formål: NKN er en landsomfattende organisasjon som har som mål: Å Synliggjøre, samordne og utvikle kulturhusenes ressurser og kompetanse, lokal, regionalt og nasjonalt.

Visjon: Norsk Kulturhusnettverk er kulturhusenes interesseorganisasjon. NKNs 124 medlemmer gir kulturopplevelser som setter spor hos over 13 millioner årlig besøkende.

NKNs oppgave å forbedre rammevilkårene til medlemmene gjennom kulturpolitisk arbeid, synliggjøring av kulturhusenes rolle som arrangør og arena nasjonalt, samt å tilby et bredt spekter av medlemsfordeler og tjenester som oppdaterer, engasjerer og informerer medlemmene.

NKN: HVEM ER VI?

NKN organiserer i dag 124 kulturhus over hele landet, fra Longyearbyen i nord, via Lesja og Lillestrøm til Lyngdal i sør. Om lag hver tredje kommune i Norge har et kulturhus som er medlem i nettverket.

Totalbesøket hos medlemmene i NKN var 13, 6 millioner i 2016. Lag, foreninger og lokalt kulturliv fyller kulturhusene med øvinger, prøver, forestillinger og konserter. Det er den kulturelle grunnmuren som bruker kulturhuset som sin arena. Mange av landets kulturhus er både konsertscene og kino i ett, i tillegg til å være arrangører av kurs og konferanser. I 2016 ble det solgt 1 935 514 billetter til kulturarrangement (konserter og scenekunst), fordelt på 8 783 arrangement.